Cornell-Notatsystemet
Nøkkelpoeng
- Cornell-notatsystemet er en strukturert metode for å organisere notater, som sannsynligvis forbedrer forståelse og beholdelse.
- Det deler siden inn i tre seksjoner: en ledetrådsøyle for nøkkelord, en notatkolonne for hovedinnhold og en oppsummering nederst.
- Utviklet av Walter Pauk på 1950-tallet, involverer det å registrere, redusere, resitere, reflektere og gjennomgå notater.
- Forskning tyder på at det oppmuntrer til aktiv deltakelse, selv om bevis på effekten fortsatt er noe ukonkluderende.
Oversikt
Cornell-notatsystemet er en populær teknikk designet for å hjelpe studenter og lærere med å organisere notatene sine effektivt. Det virker sannsynlig at denne metoden forbedrer forståelse og hukommelse, spesielt for de som foretrekker strukturert nottaking under forelesninger eller ved lesing.
Struktur og prosess
Systemet deler en side inn i tre hovedområder:
- Ledetrådsøyle: På venstre side, brukt til nøkkelord, spørsmål eller ledetråder for å hjelpe til med gjennomgang.
- Notatkolonne: På høyre side, hvor hovednotater registreres med korte setninger eller forkortelser.
- Oppsummering: Nederst på siden, en kort oversikt over sidens innhold for å forsterke nøkkelpoeng.
Prosessen inkluderer fem trinn: å registrere notater under økten, redusere dem til ledetråder etterpå, resitere for å huske informasjon, reflektere over materialet, og regelmessig gjennomgang for å styrke hukommelsen.
Fordeler og bruk
Det ser ut til å oppmuntre til aktiv deltakelse, noe som potensielt fører til bedre forståelse og beholdelse, spesielt når notater tas for hånd. Denne metoden er allsidig, anvendelig i klasserom, under lesing eller for eksamensforberedelser, med maler tilgjengelig for enkel bruk, som de fra Goodnotes.
Historisk kontekst og utvikling
Systemet ble oppfunnet av professor Walter Pauk og er oppkalt etter Cornell University, hvor det først ble skissert. Dets historiske betydning ligger i tilpasningen til utdanningsbehov, spesielt for studenter som ønsker å optimalisere notattaking under forelesninger og studietimer. Metodens levetid, som spenner over syv tiår, understreker dens oppfattede nytte, selv om empirisk bevis på dens innvirkning på studenters beholdning og prestasjoner fortsatt er noe ukonkluderende, som nevnt i utdanningslitteratur (Cornell Notes – Wikipedia).
Strukturkomponenter
Cornell-notatsystemet deler siden inn i tre distinkte seksjoner, hver med et spesifikt formål:
- Ledetrådsøyle: Plassert på venstre side, denne 6,35 cm brede kolonnen er reservert for nøkkelord, spørsmål eller ledetråder. Disse legges vanligvis til etter forelesningen for å tjene som ledetråder for gjennomgang og selvevaluering, noe som forbedrer gjenkalling ved å gi hint og spørsmål om materialet (Goodnotes Blog).
- Notatkolonne: Høyre side, som måler 15,24 cm bred og 22,86 cm lang, er hvor hovednotatene registreres. Studenter oppfordres til å bruke korte, konsise setninger, forkortelser og symboler for å fange så mange meningsfulle fakta og ideer som mulig under forelesningen, og la plass til senere tilføyelser fra lesing eller påfølgende forelesninger (University of Cincinnati).
- Oppsummeringsseksjon: Nederst på siden, en kort oppsummering (en eller to setninger) oppsummerer de viktigste poengene på den siden. Denne oppsummeringen hjelper til med å styrke kontinuitet og hukommelse, og oppmuntrer til syntese og evaluering av materialet (University of York).
Denne oppsettet fremmer en organisert tilnærming, noe som gjør det enkelt å kategorisere og hente informasjon senere, og er ideelt for å integrere seminar- og studienotater (University of York).
Effektivitet og fordeler
Forskning tyder på at Cornell-notatsystemet forbedrer forståelse og beholdning, spesielt når notater tas for hånd, som er mer effektivt enn å skrive på en bærbar datamaskin på grunn av økt kognitiv prosessering (Cornell University Learning Strategies Center). Metodens aktive oppsummering forbedrer forståelsen ved å fokusere på nøkkelpoeng og oppmuntrer til refleksjon, noe som gjør det revisjonsklart med spørsmål for selvevaluering og oppsummeringer for hukommelsesoppfriskning.
Praktiske anvendelser og ressurser
Systemet er allsidig, egnet for nottaking i klasserom, ved lesing av lærebøker eller bruk av nettressurser, og er spesielt effektivt for å forberede seg til eksamener (Sheridan Library & Learning Services). For praktisk implementering tilbyr Cornell University et interaktivt modul på Canvas (https://canvas.cornell.edu/courses/1451), offentlig tilgjengelig, som guider brukere gjennom systemet, og undersøker nåværende strategier og utforsker ulike metoder (Cornell University Learning Strategies Center).
I tillegg er maler tilgjengelige for å lette bruk, som gratis utskrivbare maler fra Goodnotes og innen Goodnotes-appen (https://apple.co/3guZjK8), noe som forbedrer tilgjengeligheten for digitale nottaker (Goodnotes Blog). Videoer er også tilgjengelige for å lære hvordan studenter bruker systemet, og gir visuell veiledning (Cornell University Learning Strategies Center).
Sammenlignende analyse
Sammenlignet med andre notatmetoder skiller Cornell-systemet seg ut for sin organiserte struktur og gjennomgangsvennlige design, og oppmuntrer til oppsummerings- og synteseferdigheter. Det kontrasterer med mindre strukturerte metoder som tankekart, som kan være bedre for visuelle lærere, men er spesielt effektivt for lineære, tekstbaserte læringsmiljøer.
Oppsummeringstabell over nøkkel funksjoner
| Funksjon | Beskrivelse |
|---|---|
| Oppfinner | Walter Pauk, Cornell University, 1950-tallet |
| Sideoppsett | Ledetrådsøyle (venstre), notatkolonne (høyre), oppsummering (nederst) |
| Prosess | Registrer, reduser, resiter, reflekter, gjennomgå (de fem R-ene) |
| Primær bruk | Forelesninger, lesing, eksamensforberedelse |
| Effektivitet | Sannsynligvis forbedrer forståelse, beholdning; bevis ukonkluderende |
| Ressurser | Canvas-modul, Goodnotes maler |
Denne tabellen oppsummerer kjerneelementene og gir en rask referanse for å forstå systemets struktur og nytte.
Konklusjon
Cornell-notatsystemet tilbyr et robust rammeverk for å organisere og gjennomgå notater, og forbedrer sannsynligvis læringsresultater gjennom aktiv deltakelse. Dens strukturerte tilnærming, detaljerte prosess og tilgjengelige ressurser gjør det til et verdifullt verktøy for studenter, selv om effektiviteten kan variere basert på individuelle læringsstiler og brukskontekst. For videre utforskning gir interaktive moduler og maler praktisk støtte, og sikrer tilgjengelighet og tilpasningsevne.
