Propaganda

Forfatter: Edward Bernays

Forfatteren

Edward Bernays, ofte kalt «faren til moderne PR» og forfatter av Propaganda (1928), har en indirekte kobling til Netflix gjennom sin grandnevø, Marc Bernays Randolph, som var medgründer og den første administrerende direktøren i Netflix. Denne familieforbindelsen har ført til spekulasjoner om hvorvidt Bernays’ ideer om massepsykologi og påvirkning har påvirket Netflix’ strategier, men det finnes ingen direkte bevis for dette.

Boken

Propaganda er en sakprosa-bok innen samfunnsvitenskap, med fokus på kommunikasjon, psykologi og massesosiologi. Den tilhører sjangeren populærvitenskapelig analyse og er skrevet for å informere og overtale både allmennheten og fagfolk om propagandaens rolle i moderne samfunn. Bernays, ofte kalt «faren til moderne PR,» presenterer en pragmatisk tilnærming til hvordan opinionen formes.

Struktur

Boken er organisert i kapitler som utforsker propagandaens mekanismer, dens praktiske anvendelse og dens betydning i demokratiske samfunn. Bernays starter med å definere propaganda, går videre til å beskrive hvordan den brukes i politikk, næringsliv og kultur, og avslutter med refleksjoner om dens etiske implikasjoner. Hvert kapittel bygger på casestudier og eksempler fra Bernays’ egen erfaring som PR-rådgiver.

Hovedpoenger

Bernays’ sentrale tese er at propaganda – definert som bevisst manipulering av offentlige meninger – er en nødvendig og uunngåelig del av moderne samfunn. Viktige poenger inkluderer:

• Massepsykologi: Opinionen formes ikke tilfeldig, men gjennom målrettet kommunikasjon fra en «usynlig elite» (politikere, bedriftsledere, PR-eksperter).
• Propagandaens rolle: I et komplekst samfunn er propaganda et verktøy for å organisere kaos, ved å skape enighet og styre atferd.
• Demokratisk funksjon: Bernays hevder at propaganda kan være positiv i demokratier, da den hjelper ledere å kommunisere med massene og oppnå samfunnsmessige mål.
• Praktiske teknikker: Han beskriver metoder som bruk av symboler, emosjonelle appeller og medieplattformer for å påvirke opinionen.
• Etiske spørsmål: Bernays erkjenner at propaganda kan misbrukes, men insisterer på at dens effektivitet avhenger av brukernes intensjoner.

Forfatterens intensjon

Bernays ønsker å avmystifisere propaganda og vise hvordan den fungerer som en vitenskapelig metode for sosial kontroll. Han retter seg mot bedriftsledere, politikere og kommunikasjonsfolk, og oppfordrer dem til å bruke propaganda bevisst og ansvarlig. Samtidig søker han å legitimere sitt eget yrke (public relations) ved å fremstille det som en essensiell samfunnsfunksjon. Boken er både en bruksanvisning og et forsvar for propagandaens rolle i moderne samfunn.

Kort kritisk vurdering

Bernays’ argumenter er overbevisende, spesielt hans analyse av massepsykologi og medienes makt. Han støtter seg på eksempler fra sin egen karriere, som kampanjer for å fremme sigarettbruk blant kvinner, noe som gir boken troverdighet, men også reiser etiske spørsmål. Hans optimisme om propagandaens positive potensial kan virke naiv, da han undervurderer risikoen for manipulasjon og maktmisbruk. Likevel er boken en tidlig og innsiktsfull beskrivelse av hvordan moderne kommunikasjon fungerer.

Sammendrag

I Propaganda (1928) argumenterer Edward Bernays for at propaganda, forstått som bevisst påvirkning av opinionen, er en uunnværlig del av moderne samfunn. Han beskriver hvordan en «usynlig elite» bruker psykologiske teknikker, symboler og medier for å forme massenes holdninger og atferd. Bernays ser propaganda som et verktøy for å skape orden i komplekse demokratier, og han illustrerer dette med eksempler fra politikk og næringsliv. Boken forsvarer public relations som en vitenskapelig disiplin og gir praktiske råd om hvordan man påvirker opinionen. Samtidig erkjenner Bernays propagandaens etiske utfordringer, men insisterer på dens nøytralitet – effekten avhenger av brukerens intensjoner. Ved å bruke Mortimer J. Adlers metode avsløres Bernays’ intensjon: å legitimere og systematisere propaganda som et samfunnsverktøy. Boken er en tidlig analyse av massekommunikasjon, men undervurderer risikoen for manipulasjon.

Sitat

• «Den bevisste og intelligente manipuleringen av massenes organiserte vaner og meninger er et viktig element i et demokratisk samfunn.»
• «Vi styres, våre sinn formes, våre smaker dannes, våre ideer foreslås, i stor grad av mennesker vi aldri har hørt om.»
• «Propaganda er det moderne instrumentet som de som styrer massene bruker til å innføre orden i kaos.»
• «Hvis vi forstår mekanismen og motivene til gruppesinnet, er det nå mulig å kontrollere og regimentere massene uten at de vet det.»